Det er en klassisk bergensk januarmorgen: du kommer ut på trappen og ser at det ligger en isflate under utedelen på varmepumpen. Kanskje står den i en liten isklump. Er den ødelagt? Bruker den mer strøm? Bør du ringe noen?
I de aller fleste tilfeller er svaret nei. Is under en varmepumpe er som regel et tegn på at pumpen jobber som den skal. Men det finnes noen tydelige unntak, og de er verdt å kjenne igjen.
Hvorfor danner det seg is på utedelen?
Utedelen henter varme ut av uteluften. For å klare det må lamellene i utedelen være kaldere enn luften rundt, ofte fem til ti grader kaldere. Når fuktig luft blåses gjennom noe som er kaldere enn null grader, fryser fukten fast som rim på metallet. Det er samme fysikk som får dugg til å legge seg på et kaldt glass, bare under frysepunktet.
Rimet isolerer, og en isolert varmeveksler henter dårligere varme. Derfor er alle moderne varmepumper bygget for å avrime seg selv.
Hva skjer under en avriming?
Pumpen snur kuldekretsen i noen minutter, slik at den varme gassen går ut i utedelen i stedet for inn i stua. Lamellene varmes opp, rimet smelter, og vannet renner ned gjennom bunnen av utedelen og videre ut på bakken.
Det du ser i praksis:
- Viften stopper, og det kommer damp fra utedelen. Mange tror det ryker.
- Innedelen blåser lunkent eller stopper å blåse i noen minutter.
- Det renner vann under utedelen, som fryser til is når det treffer kald bakke.
En avriming tar typisk tre til ti minutter, og i fuktig vær rundt null grader skjer det gjerne med en halvtimes til halvannen times mellomrom. Isen på bakken under utedelen er altså smeltevann fra avrimingen. Den hører til.
Når er isen faktisk et problem?
Skill mellom is under pumpen og is på pumpen. Det første er normalt. Det andre kan være en feil. Sjekk mot denne listen:
| Det du ser | Vurdering |
|---|---|
| Isflate på bakken under utedelen | Normalt, smeltevann fra avriming |
| Litt rim på lamellene mellom avrimingene | Normalt |
| Damp fra utedelen i noen minutter | Normalt, det er avrimingen |
| Utedelen dekket av is som ikke forsvinner i løpet av et døgn | Feil |
| Isklump som vokser opp rundt bunnen og fyller bunnpannen | Feil, dreneringen er blokkert |
| Is i viften, eller lyd av vifteblad som slår borti | Feil, slå av og ring montør |
| Pumpen avrimer nesten sammenhengende | Feil |
| Kald luft fra innedelen i lange perioder | Feil |
Den vanligste ekte feilen vi rykker ut på er den nest siste i tabellen: dreneringen fryser igjen. Da blir smeltevannet stående i bunnpannen i stedet for å renne ut, det fryser til, og neste avriming legger et nytt lag oppå. Etter noen døgn står utedelen i en isklump som avrimingen ikke greier å smelte bort. Da får ikke pumpen luft gjennom lamellene, effekten faller, og strømforbruket går opp mens varmen går ned.
Hvorfor er dette et større problem i Bergen enn i innlandet?
Ising krever to ting samtidig: fuktig luft og temperatur rundt frysepunktet. Bergen leverer begge deler store deler av vinteren. Byen har normalt 213 nedbørsdøgn i året og en normal årsnedbør på 2 495 mm målt ved Florida-stasjonen (Bergen kommune / Meteorologisk institutt). Normal årstemperatur er 8,4 grader, altså en mild vinter som pendler rundt null i stedet for å ligge stabilt kaldt.
Det gir et resultat som overrasker mange: en varmepumpe i Bergen avrimer oftere enn en tilsvarende pumpe på Røros, selv om det er langt kaldere på Røros. Ved femten kuldegrader er det rett og slett lite fukt igjen i luften å felle ut som rim. Ved to plussgrader og yr er det svært mye.
Bor du i tillegg sjønært, på Askøy, Sotra eller ute i Øygarden, kommer saltet i tillegg. Salt tærer på lameller og bunnpanne, og en tært bunnpanne drenerer dårligere. Det er derfor plassering av utedelen betyr mer her enn de fleste steder i landet.
Hva kan du gjøre selv?
Fire ting, i denne rekkefølgen:
- Sjekk at smeltevannet kommer seg vekk. Utedelen bør stå 25 til 30 centimeter over bakken, slik at dreneringshullene i bunnen ikke står i snø, løv eller en isklump. Er det bygget en platting eller lagt singel rett under, må vannet fortsatt ha et sted å gå.
- Fjern snø og løv rundt utedelen. Særlig etter kraftig snøfall, og særlig hvis pumpen står i le under en trapp eller et overbygg der snøen samler seg.
- Ikke hakk på isen. Lamellene er tynn aluminium, og under dem ligger rør med kuldemedium. Et hull der er en dyr reparasjon. Trenger du å løsne is rundt bunnen, bruk lunkent vann, ikke kokende, og aldri spade eller skrutrekker.
- Ikke skru pumpen av og på i håp om at det hjelper. Har pumpen frosset fast, trenger den enten en hel avrimingssyklus i fred eller en montør. Gjentatt av og på kan gjøre problemet verre.
Kan ising forebygges?
Delvis, og det avgjøres i stor grad når pumpen monteres:
- Plassering i le. Utedelen bør stå skjermet mot slagregn og vestavind, men fortsatt ha fri luftgjennomstrømning. Norsk Varmepumpeforening har gode råd om plassering som gjelder uansett merke.
- Høyde over bakken. Veggbrakett gir bedre klaring enn bakkestativ der snø samler seg.
- Bunnpannevarme. De fleste produsenter tilbyr varmekabel i bunnpannen som tilbehør. På sjønære og værutsatte tomter er det ofte en fornuftig forsikring.
- Overbygg, men med vett. Et tak over utedelen holder snøen unna. Et tett hus rundt den ødelegger den. Vi har skrevet om forskjellen i artikkelen om varmepumpehus.
Når bør du ringe montør?
Ring når isen ikke forsvinner av seg selv i løpet av et døgn med normal drift, når du hører at noe slår borti viften, eller når pumpen blåser kald luft over lengre tid. Det samme gjelder hvis strømregningen plutselig stiger uten at det er blitt kaldere ute: en pumpe som sliter med is, jobber hardere for mindre varme.
Vi feilsøker og reparerer alle vanlige merker i Bergen og omegn, også pumper montert av andre. Se hva som inngår på siden om reparasjon av varmepumpe, eller les om service og rens hvis pumpen bare trenger et jevnlig ettersyn.